Hjem Nyheter Norge Stor økning i omfanget av vold og overgrep i Norge

Stor økning i omfanget av vold og overgrep i Norge

NORGE En ny studie foretatt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at det har skjedd en bekymrende utvikling de siste ti årene.

Illustrasjonsbilde.

En studie ledet av Maria Teresa Grønning Dale ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), der man har intervjuet 4299 personer om vold og overgrep, viser en markant økning i alvorlig vold.

23 % av kvinnene som responderte har vært utsatt for minst én voldtekt i løpet av livet, idet man har slått sammen tre underkategorier: med makt (14 %), ikke i stand til å motsette seg handlingen (11 %) og alder under 13 (5 %). Blant kvinner mellom 18 og 29 år er over dobbelt så mange blitt voldtatt ved bruk av makt som da en tilsvarende studie ble gjennomført i 2014, og det i takt med at den totale andelen kvinner mellom 18 og 29 år i den generelle befolkningen er blitt redusert med 30 %. Av disse er over halvparten blitt voldtatt mer enn én gang. 20 % rapporterte at de var blitt utsatt for minst ett seksuelt overgrep før de fylte 18, hvor man da også inkluderer seksualforbrytelser forøvd ved bruk av telekommunikasjon.

Voldtekt med makt forøves hovedsakelig av partner eller ekspartner (36 %), dernest av ukjente personer (29 %) og perifere bekjente, kollegaer og naboer (29 %).

Studien undersøkte også hvor vanlig det er å bli utsatt for alvorlig vold eller trues med våpen i voksen alder. 46 % av mennene og 29 % av kvinnene hadde blitt utsatt for alvorlig vold eller truet med våpen minst én gang etter at de fylte 18, hvor menn som regel ble utsatt for slag og hovedsakelig fra ukjente personer, og kvinner som regel angrepet på andre måter enn ved slag, spark og kvelertak, som oftest fra sin partner og deretter fra ukjente og fra familien. Av mennene hadde 32 % fått fysiske skader og av kvinnene 19 %.

I parforhold hadde 16 % blitt utsatt for vold, og for 11 % av kvinnene og 3 % av mennene dreide det seg om alvorlig vold. Det ble også funnet en sammenheng mellom alvorlig vold og kontollerende atferd, fordelt på følgende kategorier: å kontrollere hva partneren brukte tiden på, krav om å hele tiden gjøre rede for hvor man hadde vært, å være sjalu eller mistenksom overfor venner, samt overvåkning via nett. Blant kvinnene var det en korrelasjon på 42 % mellom kontroll på hva man brukte tiden på og å ha vært utsatt for alvorlig partnervold, mens det blant mennene var en korrelasjon på 27 % opp mot omfattende partnerkontroll, definert som treff i minst tre kategorier, med krav om å gjøre rede for hvor man hadde vært som den mest signifikante kategorien (25 %). De fleste (98,2 %) som ikke opplevde kontrollerende atferd, ble heller ikke utsatt for vold, især blant menn (99,8 %), og 95 % av kvinnene som ikke ble utsatt for vold ble ikke overvåket på nett.

Det ble også funnet en sammenheng mellom opplevd vold og observasjoner av vold mot dyr blant husstandsmedlemmer. 64 % av dem som hadde observert dette var blitt utsatt for alvorlig fysisk vold eller voldtekt, og 66 % hadde opplevd alvorlig vold i barndommen. Totalt rapporterte også 21 % om vold eller trusler om vold mot dyr for å ramme vedkommende personlig.

Når det gjaldt vold fra foreldre i oppveksten hadde 28 % opplevd mindre alvorlig fysisk vold, og 15 % hadde opplevd psykisk vold.

I de aller fleste tilfeller av voldtekt (82 %) var politiet ukjent med hendelsen, og 43 % av voldtektssakene som var kjent ble ikke etterforsket. Av voldtektssakene som ble etterforsket var det en domfellelsesrate på 40 %, hvilket utgjorde 4 % av de totale sakene. Om lag halvparten var misfornøyde med kontakten med politiet. Blant kvinner var vanlige faktorer som motiverte til å ikke anmelde bekymring for hvordan en anmeldelse ville påvirke en selv og de rundt en (47 %), ork (43 %), å ikke ønske at politiet skulle involveres (41 %), bekymring for å miste kontroll over saken (30 %) og skyld- og skamfølelse (20 %). Blant menn ønsket 35 % at politiet ikke skulle involveres, og 28 % tenkte at saken ikke var alvorlig nok.

Når det gjelder alvorlig fysisk vold var politiet ukjente med hendelsen i 69 % av tilfellene. Den vanligste grunnen til at kvinner ikke anmeldte var at volden skjedde i forbindelse med jobb (34 %), hvor forøveren ofte var barn, psykotisk eller dement eller hvor de på andre måter jobber i yrker hvor vold var å forvente. Blant menn som ikke hadde anmeldt vold rapporterte 12 % at de hadde ordnet opp selv ved å si unnskyld til hverandre eller ved hevn, og 7 % at de selv hadde medvirket til situasjonen. 8 % av kvinnene rapporterte familieære som grunn. Totalt ønsket 23 % av mennene som ikke hadde anmeldt at politiet ikke skulle involveres, mot 33 % av kvinnene. Blant de kjente sakene ble gjerningspersonen dømt i 18 % av tilfellene. Folks grad av tillit til rettsvesenet, politiet, helsevesenet og den generelle befolkningen avtok med om lag 5 % for hver type alvorlig vold man var blitt utsatt for.