ESTONIAKATASTROFEN Den 28. september 1994 forliste passasjerfergen Estonia under ikke helt klarlagte omstendigheter, og 852 mennesker døde. I en ny dokumentarserie med premiere i går fremkommer nye opplysninger om et hull i Estonias skrog, hvilket nå har fått den svenske regjeringen til å ombestemme seg og gå med på at saken granskes på nytt.
Opplysningene om et hull i skroget på passasjerskipet Estonia, som i 1994 sank i Ålandshavet på sin rute mellom Tallinn og Stockholm, har tidligere konsekvent blitt tilbakevist av myndighetene og avfeid som konspirasjonsteorier. I ulykken omkom 852 personer, og 137 overlevde.
Nå har dokumentarskapere fra Norge oppdaget et stort hull i skroget, som tidligere delvis ble skjult mot sjøbunnen. Det er i dokumentarserien «Estonia – funnet som forandrer alt» at skroget ble undersøkt med en dykkerrobot og at et fire meter høyt hull ble funnet.
— Det er helt trykket inn her, utbryter dokumentarskaperen Henrik Evertsson når han ser filmen fra dykkerrobotens kamera.
Jørgen Amdahl, professor i marinteknologi i Trondheim, sier i dokumentarserien at det ikke kan utelukkes at skaden i skroget har virket inn på fartøyets forlis.
I så fall gir oppdagelsen av hullet støtte til teorien om at Estonia-forliset ikke kun kom av at baugvisiret fall av.
Skulle støpes inn i betong
Etter at fartøyet hadde forlist lovte den nytiltrådte statsministeren Ingvar Carlsson (Sosialdemokratene) og den avgåtte Carl Bildt (Moderatene) først at fartøyet skulle berges, men ombestemte seg kort tid etter.
Den sosialdemokratiske regjeringen forbød deretter dykking ved fartøyet, begynte å dekke fergen med grus og stein, samt planla å støpe inn fergen i betong.
Helt siden ulykken har pårørende til de personene som omkom blitt nektet en ny undersøkelse av vraket for å forklare hvorfor fartøyet sank så raskt.
Overlever fikk sin vitneforklaring forvansket
En overlever som fikk sin vitneforklaring kraftig forvansket og som etterlyser en ordentlig utredning er Carl Erik Laantee Reintamm. I dag er han diplomat og Estlands generalkonsul i Sankt Petersburg. Da ulykken skjedde var han 26 år gammel.
Laantee Reintamm ble vekket av en kraftig skrapelyd i lugaren sin under bildekket. Han forstod at noe var galt, og sprang straks ut. I korridoren så han hvordan havvann fosset inn og tok seg opp trappene til syvende etasjes promenadedekk. Allerede da hadde fartøyet begynt å tippe.
Da han kikket ned i vannet så han noe lyst og flere kvadratmeter stort, som beveget seg rett under overflaten, og som ble skylt over av bølgene.
I politirapporten kunne han senere se hvordan hans opplysninger var blitt forvansket og at det stod at han hadde sett «[…] firkantede metalldeler som utgjorde biter fra veggene i fartøyet som løsnet og fløy i vannet. Det kan også ha vært porter som hadde løsnet».
En annen overlever, Jan Steen, har også sett noe han oppfattet som tårnet til en ubåt som beveget seg nær Estonia. Da han ble utspurt oppgav han at det han så var lyst – lysegrått eller hvitt.
Ifølge opplysninger skal en NATO-ubåt noen uker etter Estonias forlis gått inn i en kai i Skottland med store skader foran.
Teorien om at Estonia ble skadet av en ubåt har av både styrende politikere og regimemedia blitt avfeid som konspirasjonsteorier.
De nye opplysningene styrker ubåtteorien
En av dem som i mange år har engasjert seg i Estoniakatastrofen er Lars Ångström, tidligere parlamentsmedlem i forsvarskomiteen. Han har krevd at regjeringen skulle utrede hva som egentlig inntraff.
Den nye oppdagelsen av et hull i skroget indikerer at noe har kollidert med fergen fra siden.
— Dette er jo nye opplysninger som helt bekrefter den omfattende kritikken som har blitt fremført mot forklaringen og utredningen av forliset, sier Ångström til SVT.
— Her viser materialet og de eksperter som har kikket på det at det er noe som har kollidert i Estonias side med en kraft på flere tusen tonn, og da snakker man om fartøy, sier Ångström til SVT.
Det svenske forsvaret brukte Estonia til å smugle militær utrustning
Det svenske forsvaret hadde en hemmelig avtale med Tollverket om å frakte militært materiell og brukte ukene før Estonia-forliset til å smugle ut militær elektronisk utrustning fra det fallende Sovjetunionen.
Ved katastrofen hadde den hemmelige avtalen eksistert i 30 måneder. Bare i september 1994 har det blitt bekreftet at forsvaret ved to tilfeller transporterte hjem krigsmateriell ombord på Estonia.
Estonias forlis skjedde under en følsom periode da de sovjetiske troppene bare en måned tidligere hadde forlatt Øst-Tyskland, Estland, Latvia og Litauen.
Etter dokumentarens opplysninger – Stefan Löfven i krisemøte i Finland
Som Nordfront tidligere har gjort leserne oppmerksom på fikk de nye opplysningene om funn av hull i skroget, og som ble offentliggjort før dokumentarseriens premiere, statsminister Stefan Löfven (Sosialdemokratene) til å fly til et krisemøte i Finland.
Møtet skal ha vært det tredje på rad på bare noen dager der representanter for Sverige, Finland og Estland møttes – muligens for å drøfte en felles strategi foran avsløringen av de nye opplysningene om et hull i skroget på Estonia.
Regjeringen ombestemmer seg
Regjeringen har etter å konsekvent ha nektet en gransking i 26 år nå ombestemt seg og oppgitt at saken skal granskes på nytt.
Dokumentarserien som er regissert av Henrik Evertsson kan ses på Dplay.
— Vi vil belyse hva som virkelig skjedde og gi de rammede flere svar, sier Evertsson i en pressemelding.
Les også:
Estoniaforliset
