Hjem Nyheter Norge Forsvarer: Manshaus er psykisk syk

Forsvarer: Manshaus er psykisk syk

NORGE Philip Manshaus’ forsvarer mener han kan ha vært utilregnelig da han drepte sin stesøster. Nå begjærer hun at saken gjenopptas.

Forvaringsdømte Philip Manshaus, som i 2019 drepte sin stesøster og deretter tok seg til en moské med en hagle som han avfyrte, skal være innlagt på psykiatrisk med alvorlig psykosesykdom. Han har vært psykotisk over lang tid, ifølge hans forsvarer Unni Fries, som har snakket med behandleren.

Psykose innebærer en tilstand med vrangforestillinger, personlighetsforandringer og manglende innsikt i egen sykdom, hvor pasienten ikke er i stand til å kjenne igjen virkeligheten.

På bakgrunn av sykdommen, hvis omfang ikke var kjent for retten da saken foregikk, mener hun at det kan være tvil om at Manshaus var tilregnelig på handlingstidspunktet. Hun har derfor bedt om gjenåpning av straffesaken.

Under rettssaken i 2020 fremviste Manshaus verbale og kognitive forstyrrelser som er typiske ved degenerativ nervesykdom, eksemplifisert ved hans respons på spørsmålet om anke:

– I forbindelse med spørsmål om straffskyld, så kjenner jeg meg ikke skyldig. Jeg kan ikke vedta dommen. For det ville vært motstridende. Når det kommer til anke, så har jeg besluttet ikke å anke fordi det å anke er en formell legitimering av domstolene.

Tidligere har Manshaus også hatt en homofil episode, og han skal ha sendt en melding til en venn for å få oppgitt sin egen alder. Det siste året før drapet skal han dessuten ha undergått en betydelig personlighetsforandring. Rettspsykiaterne fant dog ingen tegn til psykotisk tenkning da de undersøkte Manshaus.

Dersom hans svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne vurderes å være sterk, vil han ikke være strafferettslig ansvarlig, hvilket også var et tema under rettssaken. Manshaus forsøkte også å argumentere for nødrett, men dette førte heller ikke frem. Et vilkår for å påberope seg nødrett er at faren som blir forsøkt avverget ikke kan avverges på annen rimelig måte. Tingretten mente det var åpenbart at lovhjemmelen ikke tillot drap eller drapsforsøk for å fremme politiske mål.

I de tilfeller hvor en gjerningsperson frikjennes grunnet utilregnelighet, overføres vedkommende normalt til tvungent psykisk helsevern.