Hjem Motstandsbevegelsen Kommentar Ni store ting vi har oppnådd i løpet av valgkampen

Ni store ting vi har oppnådd i løpet av valgkampen

2
DEL

ANALYSE Den nordiske motstandsbevegelsen har takket være valgkampen utviklet seg enda mer som organisasjon – i mange tilfeller på unike måter. Her følger en liste over ting som har gjort organisasjonen mer slagkraftig.

Valgkampen er nå over og nå venter vi bare på valgresultatet. Den nordiske motstandsbevegelsens valgkamp har vært veldig effektiv og på mange områder dominerende. Det har vært tydelig at vi har et maskineri som er som skapt for denne typen av politisk aktivisme som trengs under en valgkamp.

Jeg har tidligere nevnt at denne valgkampen også kommer til å hjelpe oss med å bygge og avansere organisasjonen. Dette gjelder så klart til dels på individnivå; vi er mange involverte som har testet grensene for våre egne evner – hva vi kan og orker gjennomføre.

Men her tenkte jeg å liste ting av mer organisatorisk natur. Ting som har hjulpet oss med å bygge organisasjonen og gjøre den enda mer effektiv og slagkraftig. Ting som vi har tvunget oss til å utvikle takket være valgkampen. Ikke ting som også alle andre har utviklet, men snarere slikt som gjør oss unike – generelt eller i den nasjonale bevegelsen.

Nedenfor følger ni ting som vi har oppnådd i løpet av valgkampen:

1. Bevegelsens utvilsomt beste møtestruktur i moderne tid

Det virkelige startskuddet for valgkampen vår var 1. mai-demonstrasjonene, og denne dagen var også første gang vi prøvde å holde to møter på to forskjellige steder samtidig. Etter Ludvika/Boden har vi arrangert møter i Kungälv/Åbo, Boden/Kungälv, Ludvika/Boden osv. samtidig. Dessuten har alle møtene blitt gjennomført på en veldig bra måte.

Dette krever en hel del organisatorisk struktur som vi definitivt kommer til å dra nytte av i fremtiden. Å gjøre som de andre, å holde ambulerende torgmøter og reise rundt med samme arrangørgruppe hver dag kan være krevende i seg selv, men å arrangere møter på flere forskjellige steder samtidig er vanskeligere. Spesielt for nasjonale som må tenke mer på sikkerhet og faktorer som at man er motarbeidet hva enn man gjør.

Dette innebærer blant annet at vi på flere steder samtidig må ha egne dialogpatrioter, egen konferansier, egne sikkerhetsgrupper, egne teknikere, eget mannskap, sende egne søknader, produsere egne rekvisitter osv. Dette krever mye mer ressurser og struktur enn hva mange tror (hvilket er grunnen til at ingen andre har klart det).

I lang tid har Pär Öberg vært den som har hatt dialog og vært arrangør (eller i hvert fall visearrangør). Dette har selvfølgelig mye å gjøre med at han er ekstremt dyktig til det, men kanskje også for at andre ikke har vært tilstrekkelig gode til det.

Nå vet vi, takket være valgkampen, at vi uten problemer og gjennom å kun anvende lokale ressurser kan holde møter og demonstrasjoner i Näste 1, Näste 2, Näste 5 samt Näste 6. Samtidig om vi vil, og helt uten Öbergs hjelp.

2. Ti nye talere – fremtidens agitatorer?

Startskuddet den 1. mai innledet også en ny æra på talerfronten. I Ludvika talte Jimmy Thunlind for første gang og i Boden talte Robert EklundSimon Holmqvist og Bo Nilsson for første gang for Den nordiske motstandsbevegelsen. Siden har det bare rullet på. Ved det første torgmøtet i Ludvika kom fire (!) talerdebuter i Nicklas NorlingMarkus NordhEmma Karlsson og Jimmy Björk. Senere debuterte David Nilsson i Boden og Peter Albinsson i Kungälv.

Dette var ikke samlebåndstaler, men gode taler; noen av dem til og med veldig gode. Det skal bli interessant å følge utviklingen og se hvem av disse som kommer til å «konkurrere» med oss andre. Som offentlige talere og/eller som foredragsholdere.

Jeg husker en tid da kun Pär Sjögren var taler for organisasjonen, og det var flaks at vi ikke stilte opp i valg da, for da hadde nok Sjögren gått i veggen for lenge siden. Under denne valgkampanjen har vi foruten de ti debutantene og Sjögren hatt meg selv, Simon LindbergPär Öberg og Sebastian Elofsson, hvilket gjør antallet talere under valgkampen til 15.

Legg da også til at det finnes et halvt dusin personer til som har talt tidligere, men som ikke gjorde det under valgkampen, eller som har holdt minitaler i egenskap av konferansier (Simon Engeling og Julius Blomberg) som nok kan støpes om til talere. Vi kan slenge sammen omtrent 20 talere hvis vi vil, hvilket teoretisk gjør at vi skulle kunne holde 20 møter samtidig når vi har forbedret møtestrukturen enda mer.

Fremtiden ser altså veldig lys ut på talerfronten. Der er vi definitivt ikke begrenset lenger.

3. Overlegen radio- og TV-virksomhet

Valgkampen har tvunget frem en rekke forskjellige medieprosjekter og samtidig ny kompetanse og nye ressurser for å utvikle denne delen ytterligere. Innen radio finner vi Radio Kungälv og Radio Ludvika og innen nett-tv finner vi Studio Bothnia, Studio Kungälv og Studio Ludvika som nye prosjekter.

Nå kommer noen av disse programmene – i hvert fall innen nett-tv – å omstruktureres etter valget, der eksempelvis Studio Kungälv kommer til å bli noe annet. Men nye produsenter, programledere, radiopratere og tv-kjendiser har kommet til verden. Dessuten har vi direktesendt større offentlige aksjoner fra disse stedene, der nye tv-reportere har sett dagens lys.

Å lage nett-tv er veldig vanskelig. Dels må man finne personer som tar seg godt ut på tv, dels er den tekniske delen mye vanskeligere (enn radio). Nå finnes ikke denne kompetansen kun hos Robin Palmblad, men også i tre reder. Forvent dere stordåd innen nett-tv fremover.

Et siste program bør løftes frem under dette punktet, nemlig radioprogrammet Lederperspektiv. Lederperspektiv hadde sannsynligvis blitt til før eller senere, men nå ble dette skyndet frem ettersom valgkampen trengte ideologisk tyngde og ledelsene måtte dra ut en offisiell linje.

4. Normalisering av organisasjonen

Denne delen er det litt vanskeligere å forklare for utenforstående. Man må nesten ha vært på plass eller bo i kommunene hvor vi stilte opp i kommunevalget for å fullt ut forstå hvor normalisert vi nå faktisk er der.

Når vi har vært ute på gatene har vi merket en merkbar forandring der vanlige folk både har vært interessert i hva vi står for og akseptert oss som en del av gatebildet. Vi har blitt normalisert som personer og med våre meninger i Kungälv, Ludvika og Boden, og naturligvis også i områdene rundt omkring disse (Båhuslen/Dalarna/Norrbotten).

Å være normalisert er utrolig viktig og det forstår ikke minst våre fiender, som gjør sitt beste for å dehumanisere oss. Det er derfor disse kun bruker følelsesargument og forminsker oss til å være hatske, redde, onde og så videre. For når vi faktisk kan diskutere hva vi står for er det mange som er enige. I de områdene hvor vi har stilt opp har innbyggerne uten problemer kunnet ta seg ned til sentrum for å diskutere med de lokale nasjonalsosialistene, og de vet nå at vi er gode mennesker.

Personer som i dag er våkne, eller til og med nasjonale som tidligere har trodd at Den nordiske motstandsbevegelsen var helsprø, har på senere tid trådt frem og fortalt at det var programmer som Radio Nordfront som fikk dem til å endre oppfatning. Det var der de ble kjent med våre representanter som personer.

For min egen del ser jeg frem til det som skjer nå etter at valgt er over. Kungälvsboerne har definitivt blitt kjent med oss i Kungälv og har ingen problemer med å prate med oss. Nå treffer jeg sympatisører og/eller interesserte ikke bare der jeg bedriver aktivisme, men også der jeg bor, der jeg spiser, der jeg handler osv. Jeg tro det blir enda mer slikt fremover etter at Kungälvs-Posten og Kungälvs-politikerne har blitt tvunget til å skru ned sin hetskampanje.

5. Massiv oppmerksomhet

De siste fem årene, og i spesielt de to siste, har Den nordiske motstandsbevegelsen fått massiv oppmerksomhet. Valgkampen har befestet vår rolle som den eneste sanne opposisjon, den eneste kraften som får regjeringsrepresentanter til å avbryte sin pågående valgkamp for å forsøke å stoppe Den nordiske motstandsbevegelsen.

Som Kungälvsboer er det gøy at også vi i Kungälv og ikke bare Ludvika har fått besøk fra regimet. I Kungälv har vi hatt tre ministre og andre toppolitikere for å spesifikt tale om oss, og i Bah Kuhnkes tilfelle også motdemonstrert mot oss. Vi har hatt et kommunerådsmedlem som ville tilintetgjøre møtefriheten for oss og det har blitt skrevet om oss i prinsipp hver eneste dag i Kungälvs-Posten.

Dette er oppmerksomhet som sikkert koster et par millioner kroner, men som disse kreftene nå har gitt oss gratis. Men anledning forrige punkt får hetsen også totalt motsatt effekt (se punkt 9).

På riksnivå har vi naturligvis fått oppmerksomhet, men også i internasjonal media hvor vi ble intervjuet av aktører som Russia Today og L’Express.

Siden har interessen blant folk vært veldig stor. Hvis vi igjen tar Kungälv som eksempel så hadde vi nærmere 20 000 seere som fulgte NTVs sending fra vårt første torgmøte. Eller at en vanlig diskusjon trender og får over 100 000 seere. Altså fra lille Kungälv.

6. Aktivismerekord – nærmere 1 million utdelte valgflyveblader/aviser

I løpet av valgkampen har vi slått aktivismerekord og nådd ut til mennesker på en helt annen måte enn tidligere. Vi har delt ut en halv million flyveblader om hvorfor man skal stemme på Den nordiske motstandsbevegelsen, 300 000 valgfoldre, 45 000 valgaviser, titusentalls egne flyveblader, eller «do it yourself»-flyveblader som man kunne finne på nettsiden.

Fra april har vi altså delt ut ca. 900 000 valgflyveblader/aviser, offentlig eller i postkasser. Den forrige rekorden var 500 000 av kampanjeflyvebladet som ble det ut om globalistene. Det målet ble nådd på dobbelt så lang tid, ni måneder.

7. Konkretisert realpolitikk

I november 2015 hadde vi fortsatt ikke noe politisk program og mange lurte hva vi konkret faktisk står for og vil drive gjennom. Vårt politiske program «Vår vei» har vært veldig viktig for å forklare vår politikk og har faktisk rekruttert mange gode og intelligente personer.

Nå har vi også lokalpolitiske programmer, noe som er unikt i den nasjonale bevegelsen. Den lokale politikken har også blitt presentert i taler, radioprogrammer og i artikler.

Det er viktig for lokalbefolkningen at de forstår at vi, virkelig, representerer slikt som en levende landsbygd og at vi gjør det fordi vi har et ideologisk grunnlag til det – at nasjonalsosialismen er verner av naturen på alle områder. Det er viktig at lokalbefolkningen forstår at vi stiller oss bak idrettsforeninger ettersom denne typen aktiviteter bidrar til folkehelsen og folket som en kollektiv enhet. Det er viktig at lokalbefolkningen forstår at vi kommer til å bekjempe korrupsjon ettersom vi mener at politikerne ikke står over innbyggerne, men at staten er folket og folket er staten.

I samtaler på byen har jeg og flere fått for oss at folk skal stemme på oss fordi de har forstått at vi har en sunn og naturlig innstilling til andre spørsmål enn bare masseinnvandringen, eksempelvis at de har forstått at vi har en landsbygdspolitikk og at vi faktisk mener alvor når vi snakker om en levende landsbygd og at folket bør leve i samsvar med naturen.

8. Uvurderlige kontakter

Akkurat fordi at vår valgkampanje har fokusert mest på det lokale planet og ikke like mye på riksplanet har vi kommet nærmere innbyggerne i de områdene hvor vi har virket. Fremfor alt har dette skapt en naturlig vei inn for å komme og prate med oss.

Dels for at det er valgtider og at vi som stiller opp i valget har noe felles å snakke om med våre potensielle velgere og til da økende sympatisører. Dels for at det helt enkelt har vært så mange som har vært fremme og diskutert – sympatisører som meningsmotstandere eller bare nysgjerrige – at det for utenforstående er umulig å si hvem som er hvem. Dels for at mange ganske enkelt har sluppet berøringskrekken.

Det har vært mange veldig spennende samtaler som våre fiender sikkert skulle ville kjenne til, men som de aldri kommer til å få vite om. Vi har kommet i kontakt med personer med innflytelse og innsyn og med forskjellig kompetanse som vi behøver. Mulige varslere og opplysningsgivere, skribenter og andre som kan hjelpe oss på forskjellige måter.

Det er ganske enkelt sant det som Simon Lindberg talte om i Almedalen; at vi finnes overalt i samfunnet. Vi kan være våre fienders snekker, vaskehjelp, kasserer, den som passer deres barn i barnehagen eller til og med deres medarbeider. Og nå har vi kontakt med enda flere.

9. Vi har avslørt systemet

Dette siste punktet kan kanskje fremstå litt som fyllmateriale, men i virkeligheten er det et av de aller viktigste punktene. Vår bevegelse kan aldri ta makten hvis folket fortsatt betrakter systemet som legitimt, og derfor må vi provosere systemets håndlangere til å vise sine virkelige ansikter.

Dette er noe vi har lykkes med siden flere år tilbake, men det blir enda viktigere – og mer merkbart – når det skjer i valgtider.

I løpet av valgkampen har vi tvunget de styrende politikerne til all slags valgfusk og forsøk på å åpent tilintetgjøre grunnloven, altså grunnstenen i vårt samfunn. Vi har fått regimet til å stoppe politiske valgfilmer på Youtube, bekjempet møtefriheten og foreningsfriheten, fått dem til å fremstå som totalitære elementer. Vi har ikke vært helt ensomme i dette arbeidet, men ledende innen det.

Politikere og journalister i sin tur lever i sine egne virtuelle virkeligheter hvor de tror at hele folket stiller seg bak deres forsøk på å utrydde det «demokrati» de sier at de verner om, og som faktisk berettiger deres egne eksistens. De har ganske enkelt feil. Det ser ikke slik ut lengre, og sprekken mellom folket og de styrende blir stadig dypere.

I Kungälv (for å atter ta et eksempel fra vår egen kampanje) har det blitt nærmest en parodi å høre på kommunestyret og de tre tilsendte ministrene som sier at vi må forbys fra å drive valgkamp fordi vi «skremmer» mennesker, at vi er «som IS-terrorister» (kommunerådet). Samtidig har våre valgarbeidere på en eksemplarisk og helt fornuftig måte spredt budskapet til vanlige folk uten at noen hendelser har funnet sted.

Denne valgkampen, med alt systematisk valgfusk mot oss og andre aktører, har ikke befestet «demokratiet», bare svekket det. Den har vist at vi de facto lever i et demokratur. Og når samfunnskontrakten brytes så bryter også mennesker seg løs fra systemet. De havner i stedet i vår leir.

Avslutningsvis

Ovenfor har jeg presentert ni ting som vi har oppnådd i valgkampen. Det finnes naturligvis andre ting å løfte frem, som at vi har rekruttert nye mennesker til organisasjonen, at vi har mottatt et stort antall kontantdonasjoner på gater og torg, at Nordfront har publisert artikler som aldri før, og liknende. Ovenfor har jeg dog forsøkt å fokusere på tingene som gjør oss unike.

Har jeg glemt noe? Skrive gjerne i kommentarfeltet om andre ting som er verdt å løfte frem.

Takk til alle valgarbeidere, sympatisører og stemmegivere for all hjelp i valgkampen!

DEL

2
Delta i debatten

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
JudasGarSviker Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
JudasGarSviker
JudasGarSviker

Talene fra møtet i Stockholm var utrolig bra!

trackback

[…] Ni store ting vi har oppnådd i løpet av valgkampen […]