Hjem Nyheter Hvordan Hamas lurte israelsk etterretning

Hvordan Hamas lurte israelsk etterretning

AL-AQSASTORMEN Israels handlingslammelse i møte med Hamas-angrepet må sees i lys av den palestinske motstandsbevegelsens bevisste og – som den så langt har vist – vellykkede strategi overfor den jødiske staten.

Ronen Bar, (i dag sterkt kritisert) sjef for Israels militære etterretningstjeneste Shin Bet. Foto: Amos Ben Gershom (CC BY-SA 3.0).

I to år ignorerte den israelske ledelsen advarsler fra andre lands etterretningstjenester om å sette all sin lit til sin egen strategi om å «holde skadelige elementer i Gaza i sjakk» med økonomiske insentiver. For å forstå dette veivalget må man ifølge Daily Telegraph betrakte strategien til Israels fiende: Hamas lurte rett og slett den jødiske staten.

Avisen beskriver hvordan organisasjonen utrøttelig lurte Israel inn i en overbevisning om palestinsk krigstrøtthet, teknisk inkompetanse, samt relativ tilfredshet med – ja, til og med takknemlighet for – økte muligheter for at stadig flere innbyggere i Gaza kunne anskaffe seg bedre betalte jobber utenfor sin egen enklave. Som et resultat klarte de blant annet å minimere den høyteknologiske overvåkingen som de selv var underlagt, ettersom fienden da undervurderte:

  • dels Hamas’ motiv for å gjøre motstand.
  • dels dets evne til å oppdage avlyttingsutstyr som ikke er tilstrekkelig avansert.

Som en konsekvens av dette kunne de trene angrep på fiktive israelske bosetninger helt uovervåket.

Mens israelske myndigheter opplevde at de kontrollerte Hamas gjennom økonomiske insentiver til arbeidere i Gaza, neglisjerte de advarsler fra andre etterretningstjenester om at Hamas-krigere var involvert i åpenbare militære øvelser. Relativt uforstyrret kunne Hamas planlegge et overraskelsesangrep som markerte det største bruddet på Israels forsvarslinje siden Yom Kippur-krigen for 50 år siden.

Det massive feilsteget har allerede satt et enormt press på Ronen Bar, sjefen for den israelske militære etterretningstjenesten Shin Bet, mens anklagene rettet mot statsminister Benjamin Netanyahu, som erklærte sitt land i krig mot Hamas på angrepets andre dag, forventes å vokse i fremtiden.

– Hamas har anvendt en tidligere usett etterretningstaktikk for å forlede Israel, ved å gi et offentlig inntrykk av at de verken er villige eller i stand til å gå inn i direkte kamp eller annen konfrontasjon med Israel – mens de faktisk har forberedt seg på en massiv offensiv operasjon, sier «en kilde nær gruppen» til Reuters.

Israel har i flere år rutinemessig overvåket Gazastripen med overvåkningsdroner, og grensen som skiller den fra Israel er bevoktet av soldater og kameraer. Etterretningstjenester jobber også uavbrutt inne i enklaven. Likevel kunne Hamas plutselig angripe israelske byer i et angrep som involverte bulldosere, fly og motorsykler, og drepe over 800 israelere og kidnappe dusinvis flere.

En egyptisk sikkerhetsoffiser hevder at Egypt, som ofte er en megler mellom Israel og Hamas, gjentatte ganger hadde advart Jerusalem om at «noe stort» skulle komme.

– Vi har advart dem om hva denne oppbyggingsfasen plutselig og uten forvarsel ville føre til, og hvor stor utladningen kunne bli. Men de har konsekvent neglisjert slike advarsler, sier han.

Israelske myndigheter har hatt fokus rettet mot Vestbredden i stedet for Gaza, forklarer sikkerhetsoffiseren. Netanyahus regjering består nemlig av tilhengere av jødiske bosettere på Vestbredden, som de siste 18 månedene stadig har krevd «sikkerhetstiltak» i området under en økende bølge av vold der.

Haaretz, den største avisen i et polarisert Israel, la tidlig hele skylden for al-Aqsastormen på Netanyahu i en kommentar, hvor han ble anklaget for å ha «fullstendig mislykkes i å identifisere farene» ved å danne «en regjering som står for annektering og tvangsflytting» ved å «danne en koalisjon med ekstremhøyre» og føre en politikk som «åpent ignorerer palestineres eksistens og rettigheter». Israelske sikkerhetstjenestemenn innrømmer at de ble overrumplet av et angrep som var planlagt for å samsvare med den jødiske sabbaten og en religiøs helligdag.

– Dette er vårt 11. september, kommenterer major Nir Dinar, talsmann for Israeli Defence Forces (IDF) og fortsetter:

– De tok oss. De overrasket oss, og de kom raskt fra flere retninger – fra luften, landet og havet.

Amir Avivi, en pensjonert israelsk general, hevder at Hamas «gikk tilbake til steinalderen» for å unngå at deres planer skulle bli oppdaget. Han forklarer at Hamas-krigere unngikk å bruke telefoner og datamaskiner og smidde sine planer kun i rom som var nøye inspisert og helt fri for kameraer og avlyttingsutstyr.

Helt åpne angrepsøvelser på fiktiv israelsk bosetning

Andre aspekter ved Hamas sine forberedelser virker mer risikable og til og med dristige. Dette inkluderer byggingen av en fiktiv israelsk bosetning i Gaza, hvor krigere øvde stormingen. En kilde nær organisasjonen hevder at Hamas-krigere produserte videoer fra disse manøvrene, som kan ha blitt misforstått som at angriperne handlet på vegne av israelsk etterretning.

– Israel så dem sikkert, men de var overbevist om at Hamas ikke ønsket å havne i en konfrontasjon, sier kilden.

Andre videoer som er sluppet av Hamas, viser Air Force Falcon Squadron, skjermfly-enheten som var involvert i lørdagens angrep, trene for angrepet.

Israelsk selvbedrag – palestinsk list

Israel trakk tilbake sine tropper og bosettere fra Gaza i 2005, men fortsatte å overvåke territoriet med både menneskelig og teknisk overvåking. Denne etterretningsaktiviteten fikk ufortjent en aura av uovervinnelighet, ettersom nyheter om drap på Hamas-ledere, noen ganger mens de sov, og raid mot hemmelige underjordiske tunneler, ble presentert.

Men lørdagens angrep gikk helt under radaren, til tross for at den ble forberedt i månedsvis med planering, trening og kordinering. Som en del av deres kamuflasjestrategi de siste to årene unnlot Hamas å gjennomføre militære operasjoner mot Israel, selv når en annen væpnet gruppe i Gaza, kjent som Islamsk Jihad, utførte angrep. Dette påfallende måteholdet fikk offentlig kritikk fra mange tilhengere, igjen med sikte på å skape et inntrykk av at Hamas hadde økonomiske problemer og ikke hadde en ny krig i tankene, forklarer kilden. Israel har lenge vært stolt over sin evne til å infiltrere islamistiske grupper, men Hamas bortså her fra tilfeldige opinionsytringer og tok nødvendige forholdsregler for å sikre at deres plan ikke ville lekke ut.

Hamas-ledere ble holdt i uvitenhet

Mange Hamas-ledere var uvitende om organisasjonens egne planer, og under treningen hadde de 1 000 soldatene som ble satt inn i lørdagens angrep garantert ingen anelse om det nøyaktige formålet med disse øvelsene, legger kilden til.

Samtidig ønsket gruppen å overbevise Israel om at de var mer opptatt av å sørge for at arbeidere i Gaza, en smal landstripe med over to millioner innbyggere, hadde tilgang til jobber på den andre siden av grensen – enn å krige med et overlegent Israel.

Siden krigen mot Hamas i 2021 har Israel forsøkt å gi et grunnleggende nivå av økonomisk stabilitet i Gaza. Det har betydd et insentiv for Gaza-befolkningen til å jobbe i Israel eller Vestbredden, der lønningene i bygge-, landbruks- eller servicejobber kan være 10 ganger høyere enn hjemme.

– De fikk oss til å tro at de ønsket penger, klager en israelsk sikkerhetskilde og fortsetter:

– Men hele tiden var de involvert i øvelser inntil de gjorde opprør.

En annen israelsk sikkerhetskilde sier at Israel trodde at bevegelsens leder i Gaza, Yahya Al-Sinwar, var opptatt av å administrere Gaza «i stedet for å drepe jøder». Samtidig vendte Israel fokuset sitt bort fra Hamas da de engasjerte seg så sterkt i opprettelsen av en avtale som normaliserte forholdene med Saudi-Arabia, legger han til.

Slik begynte angrepet

På selve dagen for angrepet brøt en 400 mann sterk eliteenhet gjennom det befestede grensegjerdet til Gaza ved hjelp av eksplosiver slik at de kunne krysse over til israelsk side.

Etter at en rekke motorsykler hadde passert, ble bulldosere brukt til å utvide hullene, slik at styrker som kjørte firehjulstrekkere kunne komme seg gjennom, ifølge en kilde nær gruppen, skriver til Reuters. Kommandosoldatene angrep de første israelske forsvarslinjene, plyndret soldatenes sovekvarter og tok baser og hovedkvarteret til Israels militære operasjon i Sør-Gaza, oppgir kilden.

En annen enhet ble brukt til å identifisere israelske soldaters posisjoner og bevegelser, samt overvåke deres hovedkvarter, mens droner ble brukt for å angripe observasjonstårn og overvåke grenseområdet.

Nådeløs (selv)kritikk

Den pensjonerte generalen Yaakov Amidror, en tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Netanyahu, sa søndag til journalister at angrepet representerte «en enorm fiasko for etterretningssystemet og militærapparatet i sør».

Han påpekte at noen av Israels allierte hadde sagt at Hamas «hadde fått «mer ansvar»».

Vi begynte, dumt nok, å tro at det var sant. Så vi gjorde en feil. Vi vil ikke gjøre denne feilen igjen, og vi har til hensikt å ødelegge Hamas, sakte men sikkert.

Ifølge en kollega ved Chatham House betyr Israels manglende forberedelse til Hamas-angrepet «en total kollaps av israelsk etterretningsinnsamling» og viser at landets etterretningsoperasjoner «definitivt ikke holder tilstrekkelig høy klasse».

Professor Yossi Mekelberg kommenterer til PAs nyhetsbyrå:

Hvordan kunne de trene til tross for blokaden, hvordan trente de paraglidere?, spør han og fortsetter:

– Til tross for at [Israel] investerte milliarder og milliarder av dollar i å blokkere tunneler og bygge et sofistikert gjerde, klarte de likevel å komme seg inn i Israel på bare noen få timer.

Kontreadmiral Daniel Hagari, sjefstalsmann for det israelske militæret, innrømmer at hæren skylder den israelske offentligheten en forklaring på sikkerhetsbruddene.

Men han betoner at det ikke er tid for det nå.

Først slåss vi, så etterforsker vi, fastslår han.