Hjem Nyheter Rettslig høring om finsk hakekorsmarsj avsluttet

Rettslig høring om finsk hakekorsmarsj avsluttet

YTRINGSFRIHET Seks personer er frikjent etter hakekorsmarsjen i 2018 da bruk av hakekorset er lovlig i Finland. Til tross for dette valgte Riksadvokaten å føre den omstridte «meningsforbrytelsessaken» videre.

Bilde fra selvstendighetsmarsjen i Helsingfors 2019, rett før finsk meningspoliti stjal fanene. Foto: Nordfront

Det var under Finlands selvstendighetsdag i 2018 at en politisk gruppe nasjonalsosialister fra Finland og resten av Norden marsjerte med hakekorsfaner i Helsingfors. Hakekors er helt lovlig i Finland og ble blant annet valgt å benytte fordi Den nordiske motstandsbevegelsen og dens runesymboler nylig ble forbudt i landet. Temaet for demonstrasjonen var også rettet mot det finske politistyret, som anla søksmål for å forby motstandsbevegelsen.

Politiet bestemte seg imidlertid for å beslaglegge flaggene og det ble bråk. Etter hendelsen ble seks aktivister i tingretten frifunnet for siktelsen for «hets mot folkegruppe». Fire av dem ble også frifunnet for anklager om «motstand mot tjenestemann». I følge finsk lov kan man ikke begå den forbrytelsen hvis politiets inngripelse var uberettiget.

Riksadvokat Raija Toiviainen varslet allerede før frifinnelsen i finsk tingrett at hun ville anke den. Hennes etterfølger Mikko Männikkö har overtatt saken og prosedert den i finsk lagmannsrett sammen med aktor Krista Mannerhovi.

I tillegg til fanebærerne ble også en mann som var ansvarlig for demonstrasjonstillatelsen tiltalt. Antti Niemi, som tidligere var leder for Den Nordiske Motstandsbevegelsen i Finland, ble også tiltalt da det påstås at han var «arrangøren» av selvstendighetsmarsjen.

«Vi har faktisk sett litt på svensk lovgivning»

Sist torsdag ble rettsforhandlingene i saken avsluttet i Helsingfors lagmannsrett, skriver Nordfront. Aktoratet hadde innkalt to nye vitner: Seppo Kujula fra det finske politiets operative ledergruppe og den svensktalende politimannen Sebastian Karbin.

Kujula vitnet under rettssaken blant annet om at han og kollegene ikke hadde finsk lovgivning i tankene da de bestemte seg for å gripe inn mot de lovlige flaggene.

– Vi så faktisk litt på svensk lovgivning da vi tok avgjørelsen, sa Kujula under rettssaken.

Sebastian Karbin var der for å vitne om at han beordret en av fanebærerne, som er fra Sverige, til å slippe fra seg flanen på svensk.

Uansett hva svensk lovgivning sier om hakekorset, er det et helt tillatt symbol i Finland og frem til for et par år siden brukte til og med det finske flyvåpenet det eldgamle symbolet.

Etter tingrettens frifinnelse i 2019 oppsummerte Yle saken slik:

Å bære hakekorsflagg er ikke i seg selv hets mot en etnisk gruppe. Hets mot folkegruppe innebærer at man hetser en gruppe mennesker ved å true eller trakassere noen på grunnlag av religion eller rase.

– Det burde aldri ha gått til påtale helt fra starten. Men hvis de nå må ha en rettslig overprøving, burde de nøyet seg med tingrettens avgjørelse, sier Antti Niemi i en kommentar til Nordfront.

Riksadvokaten Mikko Männikkö mener imidlertid, akkurat som sin representant, at hakekorsfanene fortsatt «i sammenhengen» må anses som hets mot en folkegruppe.

Helsingfors lagmannsrett kunngjorde etter slutten av høringen at retten «på et senere tidspunkt vil kunngjøre når dommen vil bli forkynt».

For de som vil se flere bilder fra hakekorsmarsjen i Helsinki, finnes det en dokumentar på finsk om arrangementet på VK.