Verdenshistorie

Er Henry Kissinger en fredens mann eller en blodtørstig psykopat som tjener den globale sionismens interesser? Vi ser nærmere på mannen som hylles som tidenes mest geniale diplomat, men som også regnes av mange for å være en krigsforbryter.

Den 16. august 1933 utbrøt et av de største gateopptøyene i Canada. I seks timer sloss hundretalls jøder og canadiske ungdommer med balltre og andre våpen.

Den 26. juli 1945 utsteder de allierte Potsdamdeklarasjonen med trusler om å «fullstendig ødelegge» Japan hvis landet ikke går med på vilkårsløs kapitulasjon. Da japanerne ikke aksepterte vilkårene besluttet de allierte å atombombe Japan.

Den 27. oktober 1941 – en måned før USA går inn i andre verdenskrig – holder den amerikanske presidenten en tale om et «hemmelig kart» som inneholder Tysklands planer om verdensherredømme.

Den 10. desember 1948 vedtok FNs generalforsamling Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

Den 20. april 1889 ble nasjonalsosialismens grunnlegger, Adolf Hitler, født i Braunau. Hitler var kunstner, politiker, forfatter, feltherre og folkeleder.

Johan Persson presenterer her den femte artikkelen i en serie på ni artikler om genetikk, europeisk forhistorie og den ariske rasens utvikling.

Den 19. november 2005 henrettet en gruppe amerikanske soldater 24 sivile irakere i byen Haditha. Til tross for at flere innrømmet massemordet var det bare én som ble dømt – for tjenestefeil.

Den 22. desember 1890 ble den amerikanske etterretningsoffiseren John Beaty født. Han er kjent for å ha dokumentert den jødiske kommunismens trussel mot den vestlige sivilisasjonen.

Av de utallige irrelevante og ufruktbare poengene kontra-jihadister fra tid til annen fremhever, kanskje ved siden av «det eneste demokratiet i Midtøsten», er det nasjonalsosialistiske Tysklands kontakt og samarbeid med den muslimske verden som nok sirkulerer hyppigst. Dette er for det meste basert på anekdoter og spesielt Hitlers møte med stormuftien av Jerusalem skal visstnok ha særskilt betydning. Realiteten er at det muslimske bidraget til aksemaktene i følge historikere var ubetydelig sammenlignet med bidraget til de allierte, og at dette sistnevnte bidragets suksess beredet grunnen for nettopp det kontra-jihadistene angivelig sier seg å kjempe imot: flerkultur og undergraving av de tradisjonelle, vestlige nasjonene.