«HOLOCAUST» Vedrørende hva de kjemiske bevisene faktisk sier om plausibiliteten av drapsgasskamre.
HDoT er ikke bare en hvilken som helst nettside. Den ble opprettet av Professor Deborah E. Lipstadt, en fremtredende ortodoks «holocaust»-historiker og nylig utnevnt som «ambassador for Office to Monitor and Combat Anti-Semitism«. Emory University er også en del av dette prosjektet. Vet ledelsen ved Emory om den intellektuelle uærligheten som fyller sidene på denne nettsiden? Hvis det gjaldt et annet emne så ville ikke denne typen akademisk svikt bli tolerert, men det gjelder «holocaust», så det er beskyttet mot all kritikk.
Denne nettsiden, Holocaust Denial on Trial, ble opprettet av Professor Deborah E. Lipstadt og kolleger og er et felles prosjekt mellom Emory University og Emory’s Tam Institute for Jewish Studies. Målet er å sikre varig tilgang til bevisene, transkripsjonene, dommen og anke-dokumentene som utgjorde saken i rettssaken David Irving mot Penguin Books U.K. og Deborah Lipstadt, samt å motbevise villedende påstander fra holocaustbenektere med historiske bevis. Samtidig streber hdot.org etter å informere offentligheten om trusselen holocaustbenektelse utgjør for historie, samfunn, lov og identitet. Ved å forsøke å tvinge rettssystemet til å samarbeide med hans antisemittiske, rasistiske verdensbilde, søkte David Irving den ultimate juridiske anerkjennelsen for sitt hat. Derfor presenterer vi denne samlingen av primære dokumenter og pedagogiske materialer som hjelpemidler for studenter, lærere, journalister, politikere og allmennheten for å vise sannhetens kraft over bedrag og historiens styrke over hat.
Holocaust Denial on Trial: ABOUT THE HOLOCAUST DENIAL ON TRIAL PROJECT
I dag vil jeg ta opp noen flere unnskyldninger for mangelen på prøyssisk blått i de påståtte drapsgasskamrene. Før jeg begynner, vil jeg påpeke at problemene med Leuchter-rapporten er kjent i revisjonistmiljøet. Disse problemene har blitt adressert og rettet opp i The Leuchter Reports—Critical Edition. Videre presenterer Germar Rudolf i sin bok «The Chemistry of Auschwitz», omfattende forskning, studier og undersøkelser. Per dags dato har HDoT nøyaktig null artikler som forsøker å motbevise påstandene i Rudolfs bok.
La oss gå til saken. HDoT hevder at det kreves mindre Zyklon B for å drepe et menneske enn for å drepe insekter:
Leuchter-rapporten hevder at avlusningskamrene viste betydelig høyere mengder HCN[Hydrogencyanid]-residuer.[6] Denne påstanden er meningsløs fordi:
Igjen er ikke denne konklusjonen overraskende. For det første beregnet Leuchter feilaktig at det kreves 3 200 deler per million (ppm) av Zyklon-B for å drepe et menneske.[7] I virkeligheten kreves det bare maksimalt 300 ppm.[8] Imidlertid kreves det for å drepe lus, biller, osv., minst 16 600 ppm HCN. Derfor er det forståelig at veggene i avlusningskammeret viser betydelig høyere mengder HCN-rester. Avlusningskammeret inneholdt klær og sengetøy som jevnlig ble utsatt for flere dagers konsentrert bløtlegging i Zyklon-B. På samme måte, i motsetning til værutsatte gasskamre, står avlusningsbygningen fortsatt. Derfor har de indre pussete veggene fortsatt «Prøyssisk blå»-rester og har vært beskyttet mot elementene.[9] Det er helt rimelig at veggene og gulvene i avlusningsbygningen fremdeles inneholder betydelige mengder HCN-rester.
Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU GAS CHAMBERS: FRED LEUCHTER REPORT
Og de har rett! Rudolf sier det samme:
Insekter, og spesielt insektegg, er betydelig mindre følsomme for hydrogencyanid enn varmblodige dyr. På den ene siden skyldes dette deres større motstand (saktere metabolisme). På den andre siden skyldes dette det faktum at dødelige konsentrasjoner av gassen må trenge gjennom hver sprekk og rift, uansett hvor liten. Hver søm og fold i klærne som skal desinfiseres må fylles med giften for å drepe, for eksempel, hver skjulte lus. Varmblodige dyr, derimot, blir raskt eksponert for høye konsentrasjoner av gassen, ikke bare på grunn av størrelsen deres, men fremfor alt på grunn av den kontinuerlige pustingen gjennom lungene.
«The Chemistry of Auschwitz: The Technology and Toxicology of Zyklon B and the Gas Chambers: A Crime-Scene Investigation», side 227.
Sidenote: HDoT nevner bare interiøret av avlusningskammeret, som var beskyttet mot elementene. Det de unnlater å nevne, er at eksteriøret til avlusningsbygningene, som åpenbart ikke nyter beskyttelse mot elementene, også er dekket av misfarging av prøyssisk blå. Når det gjelder levetiden til prøyssisk blå, har Rudolf dette å si: «Jernblått vil forbli inne i veggen så lenge selve veggen eksisterer.
Tilbake til den relevante påstanden: Forklarer denne forskjellen i dødelig mengde for mennesker vs. insekter mangelen på prøyssisk blått i de påståtte gasskamrene? Formelen nedenfor viser hvordan prøyssisk blått, noen ganger kalt jernblått, dannes i murverket på veggene. Under det er faktorene som påvirker dannelsen. Det som ikke er en faktor, er konsentrasjonen av hydrogencyanid. Se sidene 181–226 i «The Chemistry of Auschwitz» for mer informasjon om dannelse og stabilitet av prøyssisk blått.
2[Fe(CN)6]3− + CN− + OH− + H2O → 2[Fe(CN)6]4− + CO2 + NH3
Pigmentdannelsen i det aktuelle tilfellet skjer i fem trinn:
a. Opptak/absorpsjon av hydrogencyanid (HCN);
b. Ionisk splittelse (elektrolytisk dissosiasjon) av hydrogencyanid i vann til cyanidionet, som alene kan danne komplekser med jern;
c. Kompleksering av trivalent jern (Fe3+) til komplekset jern(III)-cyanid (heksacyanoferrat(III)), det vil si fortrengning av oksygen og/eller OH−-ioner i rust ved cyanidioner;
d. Reduksjon av jern(III)-cyanid til jern(II)-cyanid;
e. Presipitasjon av jern(II)-cyanid med trivalent jern som jernblått.
Dannelsestakten av pigmentet kan påvirkes av ulike faktorer, som vil bli vurdert:1. Vanninnholdet i reaksjonsmediet;
«The Chemistry of Auschwitz: The Technology and Toxicology of Zyklon B and the Gas Chambers: A Crime-Scene Investigation», side 191.
2. Jernets reaktivitet;
3. Temperatur;
4. Surhet.
Videre:
Eksperimenter jeg utførte med reaksjoner av hydrogencyanid (ca. 4 g per m3 i luft, 15 °C, 75% relativ luftfuktighet) med blanding av Fe(OH)2-Fe(OH)3 festet til våte papirstrimler, viste ingen blå misfarging etter 30 minutter ved en pH-verdi på 2 til 3. Dette skyldes at ved så lave verdier dissosierer nesten ingen hydrogencyanid til reaktiv cyanid (se Underseksjon 6.5.5). Ved pH-verdier på 7 til 9 oppstod en synlig blå misfarging etter noen minutters innsprøyting av prøven. Ved høyere pH-verdier økte denne tidsperioden igjen, fordi den opprinnelig absorberte hydrogencyaniden måtte senke pH-verdien først, før den kunne danne pigmentet (se Underseksjon 6.6.1, pH-følsomhet).
«The Chemistry of Auschwitz: The Technology and Toxicology of Zyklon B and the Gas Chambers: A Crime-Scene Investigation», side 194.
Det har også vært tilfeller der misfarging med prøyssisk blå har oppstått etter bare én fumigering med Zyklon B:
Noen uker etter at kirken ble påført ny murpuss med en vannavvisende sementmørtel, ble hele kirken fumigert med Zyklon B (hydrogencyanid) for å utrydde borebiller i korstolene. Hydrogencyanidet som ble frigjort av Zyklon B, drepte ikke bare borebillene: det reagerte også kjemisk med murpussen. Hydrogencyanidet i Zyklon reagerte med jernoksidene som var til stede i konsentrasjoner på 1–2% i all murpuss, og dannet dermed jernblått, en svært stabil forbindelse som har vært kjent i århundrer.
«The Chemistry of Auschwitz: The Technology and Toxicology of Zyklon B and the Gas Chambers: A Crime-Scene Investigation», side 28.
Ikke bare mangler de påståtte drapsgasskamrene prøyssisk blå, men de mangler også betydelige spor av cyanidrester. Følgende er konklusjonene som Germar Rudolf har kommet frem til etter sine omfattende studier:
9.2. Om kjemi
Undersøkelsen av dannelsen og stabiliteten av cyanidspor i murverket til de angitte strukturene, samt tolkning av analytiske resultater fra prøver av byggemateriale fra disse strukturene i Auschwitz, viser:1. Cyanid som reagerer i murverk for å danne jernblått er stabilt over perioder på mange århundrer. Det brytes ned på samme tidsramme som selve murverket. Derfor bør spor av cyanid være påvisbare i nesten uendrede konsentrasjoner i dag, uavhengig av værforholdene. De ytre veggene på avlusningskamrene i BWe 5a/b i Birkenau, som er dypblå og inneholder høye konsentrasjoner av cyanid, er bevis på dette.
2. Under de fysisk mulige forholdene for masseforgiftning av mennesker med hydrogencyanid, bør spor av cyanid bli funnet i en lignende størrelsesorden i de aktuelle rommene som de blir funnet i avlusningsanleggene, og den resulterende blå misfargingen av veggene bør også være til stede.
3. I veggene til de påståtte «gasskamrene» er konsentrasjonene av cyanidrester ikke høyere enn i hvilken som helst annen tilfeldig valgt bygning.«The Chemistry of Auschwitz: The Technology and Toxicology of Zyklon B and the Gas Chambers: A Crime-Scene Investigation,» side 365.
Derfor kan ikke masseforgiftninger med hydrogencyanid (Zyklon B) i de påståtte dødelige gasskamrene i Auschwitz ha funnet sted som påstått av vitner.
Gjennom både feilframstilling og utelatelse av fakta oppfyller HDoT nok en gang ikke det «høyeste integritetsnivået» som Emory University hevder å opprettholde.
Etiske prinsipper:
Det forventes den høyeste grad av integritet fra alle medlemmer av Emory-samfunnet.Universitetets ressurser, både naturlige og skattemessige, er betrodd oss for felles beste og for kommende generasjoner; universitetet og vi, dets medlemmer, forventes å utøve klok forvaltning av disse ressursene og å beskytte mot misbruk eller feilbruk. Alle interessekonflikter og forpliktelseskonflikter skal håndteres umiddelbart, og alle mulige skritt skal tas for å eliminere konfliktene eller håndtere dem for å sikre at de ikke undergraver integriteten til institusjonen eller oss selv.
Emory University: Mission and Principles
Opprinnelig publisert av Holocaust.claims.
