Hjem Opinion Kommentar Tidligere statsadvokat mener frikjennelsen mot tre motstandsmenn må ankes til høyesterett

Tidligere statsadvokat mener frikjennelsen mot tre motstandsmenn må ankes til høyesterett

HYLEKORET Gjesteskribent kommenterer siste skrik fra hylekoret. Tidligere statsadvokat Morten Holmboe mener frikjennelsen av tre motstandsmenn fra Den nordiske motstandsbevegelsen må ankes til høyesterett.

Tidligere statsadvokat Morten Holmboe har nå tilsluttet seg hylekoret som ønsker å forby politisk opposisjon i Norge. Overfor NRK klager han over den enstemmige frikjennelsen av tre motstandsmenn fra Den nordiske motstandsbevegelsen, og mener saken bør ankes til høyesterett.

– En tilslutning til nazistisk ideologi rammer både romfolk, jøder, homofile og funksjonshemmede, hevder Holmboe, og fortsetter:

– De ble alle rammet av overgrep fra nazistene. Alle disse gruppene er vernet av denne paragrafen.

At det blant nasjonalsosialister, dengang som nå, fantes ulike raser forent i kampen mot de allierte globalistene, deriblant jøder, afrikanere, arabere, persere, asiatere, homofile og funksjonshemmede, m.m, virker å være helt ukjent for Holmboe, som ser ut til å ha latt seg farges av de alliertes skremselspropaganda. At personers tilknytning til fiendtlig virksomhet, under krig, kanskje kan ha vært selve årsaken til motstand og pågripelse av enkelte, virker ikke til å ha blitt fanget opp.

Les: Vår politikk

Om Holmboe også er like ivrig etter å forby andre ideologier, som eksempelvis kommunismen, som i sin historie har over hundre millioner av liv på samvittigheten, og ikke minst var fiendtlig innstilt mot kristne, russere, ukrainere, osv, er uvisst. Men tydeligvis mener han at dagens tilhengere av en ideologi bør straffes for fortidens påståtte ugjerninger.

Sjefsjøden Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund og nestleder i «Antirasistisk senter», gikk som forventet tidlig ut i media og klaget over at det nå var fritt frem for nordmenn som skulle være kritisk overfor jødisk makt og virke. Også han la frem den samme skremselspropaganda om «nazister», og kaller dommen kunnskapsløs og historieløs, til tross for at historien sier noe annet enn hva han selv hevder.

Stortingsrepresentant Kari Henriksen fra Agder (Ap) er en annen som har tilsluttet seg hylekoret av ren politisk egeninteresse. Også hun ønsker ytringsfriheten fjernet og mener på ramme alvor at det bør være en bøteordning for det hun kaller «hatefulle ytringer», det vil si ytringer som er kritisk mot deler av hennes egen politikk.

– Det er paradoksalt at demokratiet vårt beskytter udemokratiske ideologier, og at disse gruppene også bruker demokratiet, sier Henriksen.

Les: Er Den nordiske motstandsbevegelsen antidemokratisk?

– Sett at majoriteten av det norske folk skulle ønske å avskaffe det såkalte «demokratiet», rettere demokraturet, så er jo det i seg selv en demokratisk avgjørelse. Om folk tilslutter seg nasjonalsosialismen, så er det jo fordi de ønsker nasjonalsosialismen. Og om majoriteten av det norske folk en dag skulle stemme for nasjonalsosialismen, så må jo dette hylekoret bare innrette seg etter det. Og skulle dette hylekoret fnyse av denne tanke, og tenke at majoriteten av folket aldri ville stemt på nasjonalsosialismen, ja, så har de da vel heller ingen grunn til å hyle som de nå gjør, sier Tommy Olsen, sjef over den norske gren av Den nordiske motstandsbevegelsen, og en av motstandsmennene som ble frikjent i lagmannsretten.

– Det faktum at denne klikk av meningsmotstandere forsøker å forby politisk opposisjon, sensurere politiske ytringer, sensurere historie, det at de har innført lov som «hatkriminalitet» med den intensjon å kriminalisere og straffeforfølge politisk opposisjon, det beviser jo kun at de selv er langt fra demokratiske, at de selv ikke er tilhengere av ytringsfrihet og politisk frihet, sier Olsen.

Forsvarer Nils Christian Nordhus vektlegger overfor NRK at dommen er enstemmig og at den ikke uttrykker noen tvil, samt at høyesterett ikke er en instans som skal belastes med spørsmål som enkeltpersoner måtte mene at reiser prinsipielle spørsmål.

– Høyesterett er ankeorgan for parter som er uenig i et domsresultat. Det er ikke en instans som skal belastes med spørsmål som enkeltpersoner måtte mene at reiser prinsipielle spørsmål, sier Nordhus.

Anine Kierulf, førsteamanuensis ved UiO og spesialrådgiver i Norsk institutt for menneskerettigheter, mener at retten har vært grundig, og påpeker at man ikke kan straffes for noe man ikke har sagt eller ytret direkte.

– Det må være tydeliggjort at man utsetter en gruppe for hat hvis man skal dømmes. Man kan ikke straffes for noe man ikke har sagt eller ytret direkte.

Påtalemyndigheten har enda ikke bestemt om de vil anke saken. Fristen for anke går ut 13. juli.

Les også:
Ervin Kohn vil innføre diktatur i demokratiets navn – SV henger seg på
Wikipedias side om Den nordiske motstandsbevegelsen: Den sannhetskorrigerte artikkelen